Entasis

Ang. nyhetene i dag:

Hvorfor skal man ringe Politiet når man risikerer at folk dør av det?

Naiviteten har ingen grenser. Man kan ikke betale seg ut av miljøproblemene.

Hele klimadebatten er dessuten “hijacked” av de samme maktsyke menneskene som vanlig. Nemlig de som til enhver tid vil bestemme over den menneskelige rases skjebne.

De har aldri og vil aldri komme til å bry seg om “vanlige folk”. Det er på tide å vakne opp folkens. Fascisme stinker ikke mindre bare fordi du blir vant til det.

Som Siv Jensen. Når hørte du sist om hennes deltakelse på Bilderberg konferansen (2006)? Dama er fascist. Forstå det!

Ironic justice: George W. Bush fikk bøffa klokka si mens han håndhilste på “fansen” i Albania.

Anbefalt: Vyzygoth’s Grassy Knoll (Den som leter finner…)

Og helt til slutt, husk: 9/11 was an inside job! 

Svarte på e-posten din.
Skrev at det går bra med meg. Nesten overraskende bra.
Til meg å være.
At jeg jobber litt nå. Har det bra. Jo jo, helt greit.
Hadde du visst hvor mange ganger jeg har våknet av en drøm om deg.
Utslitt, forvirret. Da ville du enten ikke sendt meg en mail i det hele tatt.
Eller så ville du…
Men det kommer du ikke til a gjøre, så.
Jeg er fremdeles disillusjonert og noen ganger trist.
Men det går bedre nå. Så bra som det kan gå, kansje?
-
Tenker på at du vil ha barn. At du mistet C. Dødfødt.
Og det andre barnet. Vårt barn som også døde.
At en kvinnes ønske om å få barn er ubekjempelig grunnleggende.
Kansje derfor du ikke er her, med meg.
Et dårlig valg måtte jeg uansett ha vært. Eller virket som der og da.
Enda jeg allerede er far. (Og N elsker og ser opp til pappaen sin.)
-
Siden du skrev:

Love love love

x

s

Avsluttet jeg med:

Yeah.
Love you too.

Og våknet. Alt som før. Ingenting det samme.

Fikk e-posten fra deg. Egentlig er det jo lenge siden nå.

Har bare ikke klart å svare på den. Samme som før. Når jeg har fått e-post fra deg.

Du trenger meg. Du vil bare ikke ha meg.

Du vil ha meg. Du trenger meg bare ikke.

Kaller meg “honey”. Spør hvor jeg er? Sier du savner meg.

Forteller at du har drømt om meg.

“pagan rituals and other cool stuff.”

Jeg drømmer om deg også. Vet egentlig alltid hvordan du har det.

Særlig når det ikke går så veldig bra. Som nå.

-

Har fortalt deg om det. Som den gangen vi var i VC. Utenfor byen, midt på natta.

Lånte bilen til M uten å spørre. (Alle sov jo allikevel.)

Så kjørte vi rundt i timesvis og endte opp langt fan ute i skogen.

Så rev vi klærne av hverandre.

Etterpå sa jeg det som det var. Ingen vits i å la vær. Din hvis du vil.

Sa jeg.

Og du ville egentlig ikke svare. Sa vel egentlig bare “…oh”, tenke lenge og kysset meg.

Hardt.

-

Så du vet at jeg drømmer om deg. Særlig når du ikke har det så bra. Og det er jo ofte.

Alt for ofte.

Men hvis du ikke kan velge noe annet en han, hva kan jeg da gjøre?

(Borsett fra å hjemsøkes av drømmer om deg. Når du sitter fast og trenger hjelp.

Trenger meg.)

Så sender du en e-post.

Og jeg blir glad, men ikke overrasket.

Alt som før. Ingenting det samme.

Avslutter med:

-

Love love love

x

s

-

Og jeg vet at du mener det.

Du tør bare ikke inrømme hva det egentlig betyr. Egentlig.

Så hva skal jeg svare?

Fortelle deg én gang til. Hva du betyr for meg? At jeg elsker deg?

Eller bare, enda en gang at du må selv velge din egen frihet.

Gå ut, døra er jo åpen.